Et problem de fleste som har blitt undervist i den norske videregående skole har opplevd, er mangel på spesialisering og relevanse. Ønsker man en yrkesvei innen teknikk og industriell produksjon, er det ikke like relevant å skulle bruke store mengder tid på å analysere dikt og tekster fra 1800-tallet som det er dersom du ønsker å bli forfatter eller journalist. Dette fører til at en altfor høy andel ikke fullfører videregående. I mars kunngjorde derfor kunnskapsminister Jan Tore Sanner at yrkesfag fra og med 2020 vil få en ny struktur for å prøve å få bukt med disse problemene og få flere til å fullføre. Hovedtrekkene i reformen er at læreplanene vil oppdateres slik at de er mer relevante , i tillegg til at antall utdanningsprogram øker fra åtte til ti. Statsråden ønsker også at man begynner med spesialisering allerede fra første året på videregående, noe blant andre LO er kritiske til.
Mer relevant undervisning
En endring i læreplanene for å gjøre utdanningsprogrammet mer relevant og interessant, er en endring de fleste elever har ventet på. Når fraværsgrensen tvinger elever til å være på skolen, vil et mer relevant utdanningsprogram kunne være en faktor som fjerner tvangen og gjør at folk faktisk vil på
skolen for å lære. Fagforbundet Handel og Kontor er veldig fornøyd med at kontor- og administrasjonsfaget skal bestå, samt at det skal gjøres mer relevant for fremtidens utfordringer. De ser at det er en utvikling som er nødvendig, og som de gjerne vil være med på å prege. Utdanningsdirektoratet tar allerede nå fatt på jobben med å forme fremtidens utdanningsprogram for yrkesfag, og vil frem til 2020 oppdatere læreplanene og finne passende navn for de ti programmene. De to nye utdanningsprogrammene kommer av at Design og håndverk og Service og Samferdsel erstattes av de fire nye fagene tradisjonshåndverk, frisør, IKT og salg. En slik endring kan føre til at man vil omgås med folk som faktisk er interessert i det samme som deg, enn om for eksempel salg og IKT undervises for samme klasse.
Kritisk til spesialisering
En endring i utdanningsprogrammene er noe som er etterspurt av mange, og som mange forbund slutter seg om. Likevel skaper forslaget til tidligere spesialisering uenigheter, hvor LO er mot og Skolenes Landsforbund er for. LO mener at tidlig spesialisering ikke er en god løsning, da mange 16-åringer ikke vet hva de ønsker å bli og at det er grunnen til at vi må ha brede utdanningsprogram. Skolenes Landsforbund mener på den andre siden at det er positivt at elever får et utdanningsprogram som er mer relevant, første nestleder Terje Moen uttrykker at han er lei av å se elever kjede seg i klassen fordi de ikke får brukt evnene sine. Nettsiden centum.no drives av tidligere elever i videregående skole som er av samme oppfatning om at dersom man ikke får brukt evnene sine, vil man kjede seg i klassen. Får man elever til å ville gå på skolen, vil det være lettere for de å ta inn informasjonen lærerne formidler.
